Det har kanskje skjedd med deg også?

Plutselig er du i slutten av 30-årene, med for liten tid til fysisk aktivitet og noen kilo for mye, som blir vanskeligere å kvitte seg med for hvert år. Da kan det være grunn til å følge litt ekstra nøye med om du føler at leddene dine er ømme og småstive. Med de ekstra kiloene følger nemlig ikke bare tyngre pust og mindre energi. Faren for å pådra seg artrose, Norges vanligste leddsykdom, øker også betraktelig med overvekten.

Arv, miljø og overvekt

 

Vi kan grovt sett dele artrosepasienter i tre grupper. 

  1. Aktive mennesker som har hatt en idrettsskade tidligere, typisk en menisk- eller korsbåndskade.
  2. En gruppe pasienter er genetisk disponert. Dette gjelder spesielt hofteartrose.
  3. Inaktive og overvektige, som på grunn av manglende aktivitet ikke får «smurt» leddene tilstrekkelig. Dessuten kan økte fettstoffer i blodet være en medvirkende årsak, utover stillesittingen og de ekstra kiloene.

Det finnes botemiddel – men dessverre: ingen kjappe løsninger. Og det er ofte flere risikofaktorer for utvikling av artrose, sjelden kun en. Så mange tilhører flere av gruppene.

Tegnene du skal se etter

300.000 nordmenn har fått konstatert artrose. Sykdommen påvirker leddbrusk, benvev under leddbrusken og leddhinnen, og rammer vanligvis knærne, hoftene, fingrene eller stortåen.

Sykdommen rammer først og fremst fra midten av 40-årene og oppover, men også yngre mennesker kan rammes. Overvektige utsetter seg typisk for fare fem år før andre.

Artrose starter i bruskens overflate, som blir tynnere og mindre robust. Leddflatene glir ikke så godt mot hverandre som før, og kan forsvinne helt til slutt. Det kan bli vondt og vanskelig å bevege leddene. Smertene kommer gradvis og snikende, gjerne over flere år. Vanlige symptomer er smerter ved endring av posisjon, stive ledd, ubehag ved å gå trapper eller lignende aktiviteter, hovne ledd eller muskelsvinn; en slags følelse av at foten bare mister grepet.

Det finnes ingen medisin som kan begrense utviklingen. Fagfolk anbefaler likevel å oppsøke fastlegen om du skulle merke noen av symptomene over – med riktig veiledning kan du nemlig trene for å holde lidelsen i sjakk.
Og bare for å hamre det inn: Å unngå å komme over i kategorien ”overvektig” er blant det aller viktigste du kan gjøre.

Artroseskole og trening

All aktivitet hjelper, men jo mer presist man trener, jo større fremgang opplever en artrosepasient. Det handler om å dosere treningen riktig for å få ønsket effekt og for å unngå plutselige smerter og hevelse. 

Derfor bør man starte med veiledet trening og få mer kunnskap om hvordan man best kan justere treningen for å få best effekt.

Aktiv med artrose er et tre måneders program som består av grundig testing og utredning, en egen «artroseskole» der pasienten lærer om lidelsen og om hvordan den kan holdes i sjakk, i tillegg til et tilpasset, veiledet treningsprogram. Behandlingen bygger på oppdatert forskning og  lang klinisk erfaring.

Vi snakker om dose og progresjon hos oss. Noen kan ha fått beskjed av fastlegen sin om å røre seg, og så får de fryktelig vondt av å trene. Det kan jo skremme alle og enhver. Her kan vi hjelpe til med riktig dosering og øvelsesvalg.

Måloppnåelse er et annet viktig begrep i artrosebehandling. Målene settes i samarbeid mellom fysioterapeuten og pasienten, og er tilpasset pasientens aktivitetsnivå og behov i hverdagen. En aktiv, veltrent artrosepasient kan sette seg hårete mål – og oppnå dem.

Og den utrente, overvektige pasienten? Hun bør nok heller ha som mål å gå litt ned i vekt for å unngå smerter ved gåing og lett fysisk aktivitet. Det er der det begynner.

Det er så lett å gjøre noe med. Og så vanskelig. Det er vel bare å sette i gang?